Det blir raskt knasende tid for å oppsøke og engasjere den neste generasjonen idrettsutøvere og idrettskvinner som skal bli forvaltere av naturressursene våre.
Vi er nødt til å gjøre vårt for å dele friluftsarven vår i et forsøk på å passere utendørsfakkelen for fiske, jakt, fangst og bevaring. Tiden renner ut. Vi blir eldre og det er ingen som kommer bak oss for å erstatte oss, spesielt i jaktrekkene.
Det er ikke en eneste ting. Det er en kombinasjon av handlinger som alle tjener et bestemt formål, alt med et felles mål eller mål for øye - å få flere til å bli involvert i jakt og friluftsliv. Vi må gjøre en ekstra innsats for å bli mentor, skrive et brev til støtte for lov om jakt på jakt eller bli involvert i en lokal idrettslagsklubb for å hjelpe til med å utdanne juniorjegere. Litt tid kan gå langt.
For eksempel har presset for å tillate 12-åringer å jakte storvilt med skytevåpen passert Senatet, men den foreslåtte lovforslaget sitter foreløpig i komiteen (igjen) i forsamlingen. Forsamlingen Bill A0477 (som er identisk med S3156 som gikk forbi Senatet) blir holdt i Assembly EnCon Committee, og blir ikke løslatt av Assemblyman Steven Englebright, komitélederen.
Det er på tide å få ut blyanten og papiret, slå på datamaskinen eller hente telefonen og ta en personlig kontakt. Respektfullt be om at han skal løslate lovforslaget fra komiteen og presse for en stemme på etasje. Be ham støtte det. Og fortell hvem din forsamlingsrepresentant er å få den ut av komiteen og støtte den. New York er den eneste staten som ikke tillater 12-åringer å jakte storvilt med skytevåpen.
Som alltid kjemper vi en konstant kamp med mainstream media og den politiske maskinen i New York. Den emosjonelle kampen om å la 12-åringer jakte med en pistol bringes ut, uten å fortelle hele historien. De nevner ikke at 12-åringer allerede kan jakte med en pistol for småvilt. De nevner ikke at disse juniorjegerne må trenes skikkelig gjennom sikkerhetsutdanning av jegere. De nevner ikke at hver ungdom må være ledsaget av en voksen. Og de unnlater å nevne at juniorjegere for småvilt har en veldig sterk sikkerhetsrekord basert på tidligere prestasjoner.
Den virkelige kickeren er at New York er den eneste staten i landet som ikke lar 12-åringer jakte storvilt med skytevåpen. Ja, vi må hamre hjemmet ved å si det igjen. Dette er en mulighet til å utvide jaktrekkene våre i en tid der de nasjonale tallene synker.
I følge 2016 National Survey of Fishing, Hunting and Wildlife Associated Recreation utført av US Fish and Wildlife Service (hvert femte år, i forbindelse med den årlige folketellingen), kom jakttallene på 11,5 millioner deltakere. I underkant av 12 millioner jaktlisenser ble solgt over hele landet, noe som bidro til å støtte statlige og føderale dyrelivsprogrammer. I 2011 var antall jaktdeltakere over 14 millioner individer 16 år og eldre. I 2006 var antallet 18 millioner.
Ikke bare er det færre jegere, vi bruker også mindre tid på feltet. I 2006 gikk jegere ut over 20 ganger (i gjennomsnitt) i løpet av et kalenderår. I 2011 var dette antallet fortsatt et solid 20. I 2016 var dette tallet litt over 15 dager per år.
Jeg har personlig lagt merke til at eldre jegere mister litt av lidenskapen sin for friluftsliv som jakt mens de har eldet. Det er ingenting som fornyet ønske når du tilfører litt blod i bildet. Det kan gi deg en ny leieavtale på jaktlivet ditt.
Og det må være mer enn selve den fysiske aktiviteten. Før de fullt ut kan forstå hvordan, må de også forstå hvorfor - behovet for bevaringspraksis og dyrelivsforvaltning; behovet for lisensiering og det faktum at pengene er øremerket til fiske- og dyrelivsprogrammer; behovet for regelverk og behovet for forsvarlig, etisk atferd. De vil bli plakatpersonen for "jeger", og det er en rolle å ikke bli tatt lett på.
Vi må også videreføre viktigheten av involvering med klubber og organisasjoner. Gressrotklubber og tilsvarende fylkesidrettsutøvere og bevaringsforbund trenger en tilførsel av nye deltakere. Ganske ofte er ledelse ikke villig til å gi slipp på heller enn å få inn nye mennesker som kan lære oppgaven. De kan også få nye ideer - ting trenger ikke å oppnås på samme måte år etter år. Og når disse lederne går videre, er det ofte ingen som så kan trå til og slå bakken løpende. Det er et skritt bakover hvis det i det hele tatt er et skritt.
